Voksnes alkoholbruk i julen – Barna blir fort utrygge

Alkoholmisbruk

– Barn og rus er ikke forenlig. Barn merker svært tidlig at en voksen har inntatt alkohol, ofte lenge før andre voksne ser at den som drikker endrer oppførsel. Det skal så lite alkoholinntak til før barn blir utrygge.

Elin Mikkelsen og Eva Norbakk ved ARA (Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling ved Sørlandet Sykehus) ber oss voksne være ekstra oppmerksomme. Spesielt nå som julehøytiden står for døren.

Julen er en høytid hvor familien samles rundt festbordet. I mange hjem er det helt vanlig at det serveres alkohol under julemiddagen. Far skal ha sin akevitt til pinnekjøttet. Mor skal ha sin vin til ribba. Familien skal hygge seg. For mange barn kan julen bli alt annet enn hyggelig og trivelig. Man viser her til tilbakemeldingene fra dem som kommer til ARA for behandling. De fremholder at det er få som nøyer seg med et lite glass.

Skremmende og ubehagelig

For mange blir det både to, tre og fire glass. Enda noen stopper ikke der, og ender opp med å bli fulle. Det som skulle være en julefest for hele familien ender opp med at julekvelden blir alt annet enn trivelig. Spesielt for barna.

– Det er så opp i dagen at det ikke er bra når det er snakk om avhengighet. Mange ganger glemmer voksne at barn kan oppleve det skremmende og ubehagelig. De opplever det lenge før de voksnes alkoholbruk har utviklet seg. Noe mange oppfatter som en avhengighet. Avhengighet kan vel så gjerne være at en voksen ikke klarer eller vil klare seg uten, sier Eva Norbakk.

Alkohol vanlig i mange hjem

– Mor og far, bestemor og bestefar tenker sjelden over at de endrer oppførsel. Ikke engang med et lite inntak av alkohol, sier hun videre.

– Å advare mot voksnes alkoholbruk i julen er ikke lett. Det er så vanlig i mange hjem at alkoholen kommer på bordet under julehøytiden.  Alkohol er så alt for akseptert blant almenheten i dagens samfunn.  Det er nærmest opplest og vedtatt at det blir ikke hygge og god stemning uten alkohol. Utviklingen viser at alkoholbruken de senere årene har økt betydelig, sier Elin Mikkelsen.

Bruk minst mulig

– Hva er en fornuftig bruk av alkohol når barn er til stede, eller bør en aldri drikke alkohol med barn til stede?

– Det er utopi å tenke at en ikke har noe alkohol. Til det er alkohol for vanlig. Mitt klare råd er å bruke minst mulig. Et glass kan ofte være mer enn nok, sier Norbakk.

– Julaften er barnas store dag, noe de har gått og gledet seg til i lang tid. Det ligger så mange forventninger som barna håper blir innfridd. Skuffelsen blir desto større når fokus blir rettet mot en som får promille. Det er ingen voksne som tar skade av ikke å ha alkohol på julaften, sier Mikkelsen.

– Den som drikker alkohol endrer adferd. Man blir annerledes når promillen går opp. Barna merker dette med en gang.

Barn blir utrygge

– Vi har hatt besteforeldre inne til behandling sammen med resten av familien. Det fordi barnebarna nekter å være sammen med besteforeldrene, fordi bestefars alkoholbruk gjør det utrivelig for barna. Besteforeldrene blånektet at de drikker, noe som er helt vanlig. Barnebarna unngår den som har drukket. Man hører om toåringer som ikke vil være hos bestemor og bestefar. Tilogmed hunder  går og gjemmer seg fordi de blir svært utrygge og usikre. Små barn senser alkoholbruk så kjapt. Voksne derimot kan være usikre på om han eller hun har drukket, og tatt for mye sier Nordbakk. 

Endrer fort adferd

– Barn har ikke det samme forsvarssystemet som voksne har. De har heller ikke de samme evnene som voksne har til å glatte over. Noen reagerer med følelsene, de blir redde, utrygge. Å være pussa sammen med barn er en klar uting. Å ha barn med seg på fest er ikke bra, sier Mikkelsen.

– Voksne som drikker endrer adferd selv med et lite inntak av alkohol. Hvem har ikke opplevd onkelen som skal klemme alle, tanten som plutselig skal snakke mye. Eller en mor som flørter med kameraten til sønnen, om far som klarer å lire av seg meninger som gjør omgivelsene flaue, sier Mikkelsen.

Rollene snus på hodet

– Den som har drukket føler seg kul, ungdommelig og er «top of the world». Omgivelsene og spesielt barna opplever det ikke på samme måte. Eksemplene er mange, dessverre svært mange, sier Norbakk.

– Da skjer det som ikke skal skje. Rollene snus på hodet. Barna påtar seg  en voksenrolle og voksne blir barn. Barn tar ansvar både overfor egne foreldre og gjerne for yngre søsken. Et ansvar de burde vært forskånet for, sier Mikkelsen.

– Hva skjer med barn som opplever utryggheten som følger i kjølevannet av alkoholbruk?

– Det kommer an på så mange faktorer. Som om andre voksne klarer å sette foten ned overfor den som har noe i glasset. Det handler også om hvem ungdommen er og hvilke ressurser han eller hun har. Klarer de å snakke om det og hvordan blir det håndtert videre, sier Mikkelsen.

Gruer seg til jul

– Mange av dem som vi er i kontakt med oss her på ARA forteller at de gruer seg til jul. De forteller at spesielt julen oppleves somsærskilt vanskelig. Det handler om at julen skal være en hyggelig høytid, og når et barn eller en ungdom opplever at julen ikke blir hyggelig fordi en eller flere voksne drikker, så oppleves forskjellen mellom å ha det hyggelig og ikke hyggelig som spesielt stor, sier Norbakk.

– Annerledesheten blir forsterket. Det å se at man ikke opplever det samme som alle andre, gjør at uroen og klumpen i magen kan bli veldig stor, sier Mikkelsen.

– Vi lever i en tid hvor alkoholbruk i flere sammenhenger har tatt helt av. Hvem har ikke sett meldinger på Facebook hvor avsender har tatt et bilde av seg selv med et glass vin i hånden og med meldingen «endelig fredag»? Alkohol blir et belønningsmiddel etter en hard jobbøkt, når man skal slappe av, det drikkes når venner møtes, og får man besøk, må selvsagt vinflasken komme på bordet, sier Norbakk.

Vin er blitt det kaffen var før

– Vinen er blitt det kaffen var før, legger hun til.

De peker videre på at pendelen i noen sammenhenger er i ferd med å snu, om restauranter i utlandet og her hjemme som har en eller flere alkoholfrie dager i løpet av uken, om statistikken som viser at ungdom debuterer langt senere med å bruke alkohol, og når ungdommen først bruker alkohol, blir det konsumert i betydelig mindre mengder enn det foreldrene gjorde da de var på samme alder.

Mange blir berørt

Mellom åtte og ti prosent av den voksne befolkningen har et rus- og avhengighetsproblem, enten med alkohol eller narkotiske stoffer. Det betyr at mellom 160.000 og 200.000 voksne har et rusproblem. Rundt står familie og pårørende, noe som betyr at antallet som påvirkes av rusproblemet til den ene, er langt, langt høyere. Norbakk streker under at ettersom det går en tid innen alkoholbruken har utviklet seg til å bli en avhengighet, er det blitt drukket mange glass underveis, hva det har hatt å si for barna som til stadighet opplever rus på nært hold.

– Det er gjerne den som har et rusproblem som er den siste til å innse og innrømme at de har et problem. Det kan gjerne gå åtte-ti-tolv år innen den det gjelder kommer i behandling. Da har gjerne pårørende og særligbarna vært i beredskap i like lang tid.

Rammer alle uansett bakgrunn

– Mange har den forestillingen at de som sliter med alkoholer kun de som kan gå gatelangs og lukte gammel fyll. Er det slik?

– Bare mellom fem og ti prosent av de som har er alkoholikere som lever slik. Resten gjør det ikke. Mange av dem kommer fra«pent møblerte hjem». Det er en demokratisk sykdom i den forstand at det rammer personer fra alle samfunnslag, og personer i alle aldre, sier Mikkelsen.

– Utvikling av alkoholisme er en prosess, for enkelte kan det ta år innen man har utviklet alkoholisme, legger hun til.

Hvis mor drikker

– Et annet forhold er jo høyere sosial status og inntekt man har, jo lengre tid går det før andre oppdager at en person har utviklet alkoholisme fordi man har ressurser til å dekke over fasaden, eller holde fasaden.

– Er det verre at mor drikker for mye og kanskje har etalkoholproblem enn at far gjør det?

– Det er mye mer skam forbundet med at mor drikker enn far. Vi ser ofte at det tar lang tid for en kvinne og en mor å søke hjelp for sitt alkoholproblem, sier Mikkelsen.

– Vi har også flere eksempler på tenåringer som sier at «hva må andre tro om meg når jeg ikke er verd å slutte og drikke for». De kjenner veldig på det ikke å være elsket. Det at mor drikker bryter med bildet av den gode mor, sier Norbakk.

Stor nedtur

Hun forteller om en familie som var til rusbehandling hos ARA hvor tenåringsdatteren i familien hadde gjort det klart overfor sin far om at han fikk to valg, enten å velge henne eller å fortsette og drikke. Hun var overbevist om at faren ville velge henne. Nedturen ble desto større da faren valgte å fortsatte og drikke, sier Norbakk.

Julen er heller ikke lett for de som har hatt et rusproblem og som nå er blitt rusfrie. ARA er hvert eneste år i kontakt med en lang, lang rekke familier og enkeltpersoner som trenger hjelp for å avhjelpe et rusproblemhos et eller flere medlemmer i en familie. Svært mange får hjelp og klarer å bli rusfrie.

– Flere av dem er usikre på hva som møter dem når de skal feire jul med familien. De vet at det skal serveres alkohol, og er engsteligefor om de selv vil klare å avstå fra å bruke alkohol. De håper i det lengste at de andre voksne i familien vil la flaskene forbli i skapet.

Be om legehenvisning

– Hva vil dere si til dem som har familiemedlemmer eller venner som drikker og som ønsker råd og innspill på hvordan de skal takle situasjonen?

– Er noen bekymret for andres alkoholkonsum eller rus, så er vårt råd å prøve å ta det opp med den det gjelder. Dersom det ikke fører frem,anbefaler vi å ta kontakt med egen lege, for å få legen til å skrive ut en henvisning til oss i ARA. ARA Poliklinikk kan gi råd og veiledning på hvordan man skal forholde seg. Vi ser ofte at når familien får råd og veiledning, så kommer gjerne den som problemet gjelder med etter hvert. Den som har et alkohol- eller rusproblem ser at «nå må jeg gjøre noe, fordi familien min forholder seg annerledes til min rus enn de gjorde før». Den som har problemet benekter gjerne hårdnakket at han eller hun har et rusproblem, ogbagatelliserer gjerne det hele. Derfor kan det være bra om familien tar kontakt.

Samtale og veiledning

– Hva slags hjelp kan poliklinikken gi?

– Samtaler og veiledning er også mulig å ta med den som er rusavhengig dersom det er mulig. Det kan være mye god hjelp å få ved å samtale med fagpersonell som kan mye om rus og rusproblematikk og som kan stille de rette spørsmålene. Fagpersonell kan være med på å synliggjøre de valgene som den som har et rusproblem står overfor. Det eneste språket en rusavhengig forstår, er å klargjøre og synliggjøre konsekvensene av sine egne handlinger, sier Eva Norbakk.

Å synliggjøre konsekvensene

– Jo fortere en familie er på banen og enten selv eller ved å få hjelp for eksempel fra vår egen poliklinikk, synliggjør de ulike konsekvensene, jo bedre er det: For kvinner å se at dersom de fortsetter, kan de miste kontakten med barna, for mannen at han kan miste jobben, for dem begge at de kan miste førerkortet. Da kan det være at de etter hvert ser at de kan få et godt liv selv om de slutter å drikke. Det er det ikke alle som tror på forhånd, da rusen har vært løsningen på så mye, når de er skuffet, når de har en dårlig dag, eller når de har hatt en flott dag og skal feire, sier Mikkelsen.

– Når vi spør hva personen ønsker å oppnå ved å ty til alkohol, kommer det som regel frem flere årsaker. En er at de kan slite med lav selvfølelse og at alkoholen gjør at de kjenner seg på «top of the world», at det som er vanskelig i livet, synes lettere, sier Elin Mikkelsen.

4/WeqobYQnA3njOTM-JjkkO77kWri1xq2RTLZ8HreX0X4
Velkommen til Løvetannavisen
Hold deg oppdatert - fyll inn boksene nedenfor
Nei takk, ta meg videre
Takk for påmelding. Du må bekrefte e-postadressen din før vi kan sende deg nyheter. Sjekk innboksen din, og følg instruksjonene.
Vi deler ikke din informasjon med noen tredjeparter!
×
×
WordPress Popup