Kjærligheten tenker ikke kjønn

Vi er vant med å se han på TV. Han prater om helse generelt, psykisk helse, pasientenes rettigheter, i det hele tatt om mennesker som trenger omsorg og behandling. Er det tilfeldig at akkurat han prater om det? Kanskje ikke.

Vi snakker om helseminister Bent Høie. Når han snakker gjennom skjermen, står han like rak uansett om han får ris eller ros. Han må ha stor selvtillit, tenker vi som ser på. Det har han virkelig – og mot. Som topp politiker har han ikke vært redd for å stå frem som homofil. Han gir intervjuer, viser stolt frem sin ektefelle ved diverse offentlige arrangementer, men var det like lett å komme hjem første gang med en kjæreste av samme kjønn?

– Ja heldigvis har jeg blitt skånet for mange ubehageligheter på det området. Jeg kom hjem med min mannlige kjæreste da jeg var 25 år, og så var det egentlig gjort. Han var hjertelig velkommen innenfor dørstokken hos oss. 

– Men slik er det ikke for alle?

Nei, jeg tror det har veldig mye med miljøet vi går i som avgjør hvordan reaksjonene blir. Fremdeles er det veldig vanskelig for mange å leve ut den kjærligheten de føler for et annet menneske. Vi vet at i mange innvandrermiljø kan det ha store konsekvenser å si høyt at han eller hun er homofil eller lesbisk. Noen blir truet på livet, noen blir bortvist fra familien, noen ser ingen fremtid i det hele tatt. Heldigvis er det mange stemmer i innvandrermiljøet nå som snakker høyt. Den ene etter den andre viser ansikt, trosser religion og tradisjon. De høres, sier Høie.

Indre kamper

Noen må være først med å vise sin annerledeshet. Den første, den uredde som baner vei gjør en formidabel jobb. Modig må bli ett av stikkordene.Prosessen i vennegjengen er i gang, den nye tanken er det flere som tenker, den ene etter den andre kjenner seg igjen, reflekterer. Debatter, diskusjoner, krangler, slåsskamper, følelser vekkes til livet. Hva er rett og hva er galt? Hvem skal vi høre på; det vi har hørt og lært fra gammelt av, eller det nye som er utenfor malen? Lange netter uten søvn, lange dager med frustrasjon, fokuset på jobb eller skole forsvinner til tider. Tvil, tro, skal jeg si det til noen eller ikke, og hva vil skje. Indre kamper mellom stemmene er helt vanlig før den indre dialogen gir seg til kjenne.

– Hadde du ingen slike kamper?

– Jeg hadde jo min naturlige prosess som alle andre. Gradvis vokste det frem at i mitt liv fikk ikke jentene første prioritering. Jeg ble bare mer og mer sikker på at jeg var homofil og slik skulle mitt liv være. Valget ble i grunnen lagt fremfor meg idet følelsene var som de var. Jeg tror vi har en følelse av hvordan de rundt oss vil reagere, sier Høie. Vi kjenner jo til det miljøet vi har vokst opp i og de menneskene vi har omgitt oss med over lang tid. Vi har hørt dem snakke, kommentere, vi har en viss rettesnor om hvor landet ligger. For meg kjentes det trygt ut. Fordømmelsen var ikke det som hadde mest plass i vårt hjem eller i mitt miljø.  

Mot

Men steget skal tas uansett, og ordet mot dukker opp igjen. Når flere har mot til å gjøre noe med livene sine, smitter det over til de som føler gjenklang i eget liv. Den «annerledes» tanken sprer seg. Er det så galt egentlig? Man kan undre seg over hvorfor mange kulturer virker redde. Det er jo ikke annet enn kjærlighet mellom to mennesker, den skader ingen, tvert om, den gir glede. Hvorfor er mange trossamfunn så negative?

– Det er underlig sier Høie, for det handler ikke om annet enn kjærlighet. Nå går vi også inn i en ny tid der kirken har sagt ja til å vie to med samme kjønn. Først tenkte man at når kirke og stat skilte lag, ville kirken snevre seg inn og bli mer trangsynt. Det motsatte har skjedd. Kirken strekker ut sine armer og omfavner mennesker som før har vært utestengt. 

Det er delte meninger og noen forbeholder seg retten til ikke å vie homofile, men det må vi respektere. Muligheten finnes for de som ønsker det,det er det viktigste. Den åpne folkekirken sier dette: 

«Størst av alt er kjærligheten! Åpen folkekirke ønsker en kirke som fremmer menneskeverdet og motarbeider diskriminering. En kirke hvor alle skal erfare at de er hjertelig velkommen.»

Det er fine ord.

Kjærlighet er en menneskerett

– Så hvor traff du din kjære mann?

– Vi møttes første gang i marinen, der vi avtjente verneplikten sammen. Så møttes vi igjen i Stavanger da Dag Terje begynte å studere der. Vi møttes faktisk første gang etter marinen i Domkirken på julekonsert, uten at noen av oss visste at den andre skulle dit. Så først i marinen, så i kirken!

– Når du er på reise i jobbsammenheng, er det noen som kommer med kritiske blikk når de ser din partner?

– Taket er høyt iden politiske arena. Til dags dato har jeg ikke opplevd det, forteller Høie. Vi jobber med de samme spørsmål og rettigheter internasjonalt som nasjonalt. Det er en menneskerett å leve ut sin kjærlighet til et annet menneske. Ingen andre kan bestemme eller styre det mest personlige i oss. Politikken jobber for at vi skal ha et godt liv.

– Hadde dere valgt å gifte dere i kirken hvis det var mulighet for det den gang?

– Det vet jeg ikke, svarer Høie.

Fremtiden ser lys ut

Det har blitt skrevet side opp og side ned om kjærligheten mellom samme kjønn. Samtalene ved middagsbordene i de tusen hjem har gått og går fortsatt. Vi kan lure på hvorfor det er slik, er det noe mer å snakke om egentlig?

– En ny generasjon vokser alltid til. Jeg har inntrykk av at denne generasjonen tar det ganske greit. Igjen må jeg vise til innvandrermiljøene som kan slite, men mye positivt skjer. Vi spør ikke om seksuallivet til et heterofilt par, hvorfor skal vi gjøre det til et homofilt par? Jeg ser frem til den dagen da spørsmålet ikke stilles, sier Høie.

Fremtiden. En dag, tenker vi. Utopiske tanker og tidsregninger tar plass i fantasien. Hvor mange år kan det ta før vi forstår at kjærligheten ikke bryr seg om kjønn, men snakker fra hjerte til hjerte?  Et umulig spørsmål selvfølgelig, men vår representant for landet når det gjelder fysisk og psykisk helse, Bent Høie, sier at mye skjer fort for tiden, så håpe kan vi utmerket godt gjøre, og det gjør vi. Størst av alt er tross alt kjærligheten! 

4/WeqobYQnA3njOTM-JjkkO77kWri1xq2RTLZ8HreX0X4
Velkommen til Løvetannavisen
Hold deg oppdatert - fyll inn boksene nedenfor
Nei takk, ta meg videre
Takk for påmelding. Du må bekrefte e-postadressen din før vi kan sende deg nyheter. Sjekk innboksen din, og følg instruksjonene.
Vi deler ikke din informasjon med noen tredjeparter!
×
×
WordPress Popup