Omsorg i en utfordrende tid

Å være i relasjon til en som sliter med rus eller psykiske lidelser kan være utfordrende og påvirke hverdagen. – Vi opplever mange sterke historier fra pårørende til rusmisbrukere, sier veileder hos NKS Veiledningssenter for pårørende- Distrikt Sør, Mette Marie Revheim til Løvetannavisen.

-Pårørende tilbys mestringskurs og – grupper, der de opplever at de ikke lenger står så alene i en vanskelig livssituasjon. Deltakerne deler erfaringer med hverandre, sier hun.

Senteret er et gratis lavterskeltilbud for pårørende til rusavhengige. Tjenestene bygger på likeverd, raushet og respekt i trygge omgivelser.

-Rusavhengige og deres pårørende finnes i alle samfunnslag, forteller veileder Anette Nygård Kristoffersen.

Mestringskurs– og grupper kan fungere som et viktig treffsted hvor man kan dele tanker og erfaringer med andre. Pårørende er fortsatt en lite synlig gruppe i samfunnet som ”betaler” store helse- og sosialøkonomiske kostnader, samtidig som det blir forventet av dem at de skal være en støtte for den rusavhengige, både i behandlings sammenheng og i dagliglivet.

Nye brukere hver uke

Tilbudet for pårørende etterspørres i stadig økende omfang. I årene 2013-15 er antall henvendelser til NKS Veiledningssenter henholdsvis 3863, 4654 og 6044, en økning på henholdsvis 20 og 30 %. En signifikant utvikling av sanitetskvinnenes lavterskeltilbud som startet for 40 år siden.

Hvordan opplever pårørende å komme i kontakt med dere og hva gjør det for deres liv? 

-Pårørende har ulike behov for å oppsøke oss forteller Mette Marie Revheim. Noen har behov for å kunne fortelle, sette ord på noe de ikke ønsker å snakke med andre om, få ut frustrasjon, sinne eller få gråte. De setter stor pris på å vite at de har et sted som kan være deres, et sted de kan «tømme» seg. Flere tilbakemelder at disse samtalene hjelper dem å sortere, legge planer for seg selv og hvordan de kan leve sitt liv samtidig som de har en rusavhengig i nærrelasjon. De opplever en bevisstgjøring. De får økt sin kunnskap om hva det vil si å være pårørende, verktøy og støtte for å mestre sin hverdag bedre.

-Vi ser at oppdragsmengden øker i takt med at vi får markedsført oss bredt sier Mette Marie. Vi får henvendelser fra nye brukere hver uke. Denne målgruppen er ikke lett å nå ut til, de pårørende har størst fokus på å hjelpe den rusavhengige, og prioriterer gjerne ikke seg selv i så stor grad. Det er viktig å ha respekt og forståelse for at pårørende er i en prosess, hvor erkjennelsen av at de har en rusavhengig i nær relasjon tar lang tid.

Rus er ofte skambelagt

-Rus i familier er ofte skambelagt. Rusavhengighet finnes i alle samfunnslag og er ofte tabubelagt. Kvinner er som regel de som i størst grad våger å stå frem angående rusproblemer i familien, men mennene kommer heldigvis etter, forteller Anette Nygård Kristoffersen.

Hun sier videre at det å være pårørende til rusavhengige er ofte preget av skam- og skyldfølelse. Det medfører i mange tilfeller isolasjon og tap av sosialt nettverk og kan innebære et liv i en vedvarende krise- og beredskapstilstand. Dokumentasjon viser at det er sammenlignbart med å leve i krigssoner. Plagene har betydelig innvirkning på arbeidslivet på grunn av den vedvarende beredskapstilstanden de befinner seg i, slitasje på grunn av familiesituasjonen, manglende aksept og forståelse. I følge WHO anslås det at rundt hver rusavhengig finnes ca åtte pårørende.

Rus og psykisk helse

Nasjonale og Internasjonale studier har vist høy forekomst både av psykiske lidelser blant rusavhengige og rusavhengighet blant mennesker med psykiske lidelser. Mange som har både ruslidelse og psykisk lidelse sliter hver dag med problemer som har utviklet seg over tid. Samtidig vil også barn, søsken, foreldre og andre pårørende ofte være berørt av de sosiale og helsemessige konsekvenser som bruk av rusmidler fører med seg.

Rusmisbruk øker risikoen for utvikling av psykiske lidelser. Personer med rusmisbruk har en høyere forekomst av psykiske lidelser enn personer med alkohollidelse, henholdsvis 53 og 37 prosent. Personer med schizofreni og bipolar lidelse har en spesielt høy forekomst av ruslidelser, henholdsvis 47 og 56 prosent. Det er en klar sammenheng mellom ruslidelser og psykiske lidelser, sistnevnte i særlig form av depresjon, angst og personlighetsforstyrrelser.

Effekten av både å være psykisk syk og rusavhengig kan virke svært ødeleggende, også på mennesker rundt den syke. Fortvilelse, familiekonflikter, uegnethet som forelder, økonomiske problemer, bostedsløshet, fysiske sykdommer og vold er alle vanlige kjennetegn. I løpet av de siste årene har nye undersøkelser både i Norge og USA bekreftet at alvorlig psykisk syke svært ofte er rusavhengige. Og omvendt, at mennesker som sliter med avhengighet av alkohol eller narkotiske stoffer, svært ofte også er psykisk syke. Samtidig slår forskning fast at behandlingen av rusavhengighet og psykisk sykdom må ses i sammenheng om den skal være effektiv.

Å være pårørende

Når en er pårørende til mennesker med psykisk sykdom eller rusproblemer, kan det være godt å finne likesinnede å dele tanker og erfaringer med. Mange lurer også på hvor de kan henvende seg for å få hjelp. Anette Nygård Kristoffersen forteller at som pårørende kan du ha behov for veiledning i forhold til hvordan du skal forholde deg til den som har et rusproblem eller psykisk sykdom.

Tross omfattende forskning innen stressmestringsfeltet er det forsket lite på hvordan pårørende til rusavhengige mestrer sin livssituasjon. Pårørende til rusavhengige opplever stadig nye utfordrende situasjoner uten fasit på hvordan de skal håndteres. Tre av ti pårørende til rusavhengige får problemer i arbeidslivet, som følge av påkjenningen det er å ha en misbruker i familien.For mange er situasjonen så ille at de ikke makter å gå på jobben.

Pårørende har også behov for hjelp

Pårørende har ofte opplevd en rekke krenkelser fra den de er pårørende til. Verbal trakassering er det som flest rapporterer om at de har blitt utsatt for, 69,4 % rapporterer om dette. Den nest største kategorien er selvmordstrusler/selvmordsforsøk (45,1 %). Det er også mange som rapporterer om trusler om vold (36,8 %) og økonomisk utpressing (31,3 %) Den pårørendes relasjon og sosiale posisjon ovenfor den som har et avhengighetsproblem varierer. Det å være en pårørende mamma er ulikt det a være et pårørende barn, eller en pårørende ektefelle. I egenskap av den relasjonen man har som pårørende, bidrar man på ulike mater og har også ulike utfordringer både ovenfor den man er pårørende til og når det gjelder egen helse.

Hjelpeapparatet har tradisjonelt ikke vært opptatt av de pårørendes behov. I de siste årene er det imidlertid blitt etablert tilbud for denne gruppen ved flere rusinstitusjoner. Pårørende til personer med rusmiddelproblemer kan være en viktig ressurs, men blir dessverre ofte glemt av tjenestene. Belastningen pårørende utsettes for fører ofte til at de selv får behov for hjelp.

Omfang av problemet

Mette Marie Revheim forteller at det er vanskelig for pårørende å sette ord på problematikken rundt bruk av alkohol fordi det er lovlig rusmiddel.

Alkoholproblemer varierer i alvorlighetsgrad fra milde til livstruende tilstander. Det angår alkoholikeren, vedkommende familie og samfunnet på en rekke måter. Til tross for sterk fokus på narkotiske stoffer, forblir alkohol det største rusproblemet i Norge. I følge undersøkelser drikker ca. 10 % av voksne i Norge på en måte som medfører stor risiko for helseskade og avhengighet (alkoholisme). Hver tiende nordmann er en storforbruker av alkohol. Disse ti prosentene av befolkningen drikker halvparten av all alkohol som konsumeres i Norge. Tall fra Folkehelseinstituttet viser at rundt regnet 70 000 nordmenn drikker alkohol tilsvarende en kvart liter brennevin hver dag.

Dobbelt så mange menn som kvinner er alkoholikere. Og 10-20 % av de som drikker alkohol, oppfattes som alkoholikere. 90 % av Norges befolkning over 15 år drikker alkohol. Statens institutt for rusmiddelforskning anslår at antallet storkonsumenter/stordrikkere i den norske befolkning som er 15 år eller mer ligger et sted mellom 80 000 og 120 000 personer. Med stordrikker regnes en person som i gjennomsnitt drikker 10 cl ren alkohol pr dag (0,25 liter brennevin eller en flaske vin eller 2 liter øl). Kvinner som drikker 9 cl ren alkohol i gjennomsnitt hver dag, vurderes som stordrikkere. For menn er 12 cl grenseverdien for å vurderes som stordrikkere.

Samfunnsmessige kostnader

De samfunnsmessige kostnadene som følge av alkoholmisbruk er estimert til å ligge på mellom 18 og 19,6 milliarder kroner. Da er kostnader for helse- og sosialvesenet, for arbeidslivet, tap i form av vold og ulykker samt kriminalitet inkludert. De økonomiske kostnadene knyttet til alkoholmisbruk er altså betydelige. Og all kostnad kan ikke måles i kroner. Folk opplever smerte, lidelse og tap av livskvalitet som ikke er tatt med i kostnadsberegningene. Det rammer både personen med rusmiddelproblemer, familie, venner og kolleger.

Sykefravær, redusert arbeidseffektivitet, arbeidsledighet og for tidlig død som direkte følge av alkohol koster arbeidslivet mye. Det er beregnet at antall tapte arbeidsdager grunnet fravær knyttet til alkoholbruk ligger på rundt 1,3 millioner dager, og koster samfunnet 1,8 milliarder kroner. De totalekostnadene som følge av alkoholmisbruk relatert til arbeidslivet, er beregnet til å ligge på rundt 12 milliarder kroner. I tillegg kommer uførepensjoner og sosiale stønader som for eksempel sykepenger og arbeidsledighetstrygd.

Andre negative konsekvenser

Alkoholmisbruker forbundet med et bredt spekter av sykdommer og skader. I høyinntektsland kan cirka 2 prosent av alle dødsfall og omtrent 7 prosent av tapte friske leveår tilskrives alkoholmisbruk. Alkoholmisbruk kan også medføre en rekke sosiale problemer og skader for tredjepart, som for eksempel ofre for promillekjøring eller alkoholrelatert voldsbruk, barn som lider under foreldrenes alkoholmisbruk og negative konsekvenser for arbeidslivet.

Beregninger tyder på at mellom 5 og 14 prosent av alle barn vokser opp med foreldre med et risikofylt alkoholkonsum. Det er vanskelig å gi et samlet bilde av narkotikarelaterte skader og problemer siden narkotikabruk spenner fra moderat cannabisbruk til langvarig heroinbruk.

WHO har anslått at narkotikabruk står for rundt 2 prosent av tapte friske leveår i høyinntektsland og godt under 1 prosent av dødsfallene. Det er også store sosiale problemer knyttet til tung narkotikabruk blant annet marginalisering, kriminalitet som vinningsforbrytelser og salg av narkotika og barn som lider under foreldres narkotikamisbruk.

Fakta om rusmisbruk

Målt i dødsfall og tap av friske leveår er det tobakksbruk som står for den største andelen av sykdomsbyrden i høyinntektsland. Alkohol står igjen for en større andel enn narkotika. Siden alkohol har så mye større utbredelse enn narkotika, vil flere barn, partnere og andre nære pårørende rammes av alkoholmisbruk enn av narkotikamisbruk. Alkoholmisbruk utgjør også en viktigere faktor i forbindelse med voldsutøvelse enn narkotikamisbruk, og et flertall av alle voldsepisoder her i landet er alkoholrelatert.

Alkoholmisbruk kan også medføre en rekke sosiale problemer og skader for tredjepart, som foreksempel ofre for promillekjøring eller alkoholrelatert voldsbruk, barn som lider under foreldrenes alkoholmisbruk og negative konsekvenser for arbeidslivet. Beregninger tyder på at mellom 5 og 14 prosent av alle barn vokser opp med foreldre med et risikofylt alkoholkonsum.

Deter også store sosiale problemer knyttet til tung narkotikamisbruk blant annet marginalisering, kriminalitet som vinningsforbrytelser og salg av narkotika og barn som lider under foreldres narkotikamisbruk. Alkohol er en viktigere faktor i forbindelse med voldsutøvelse enn narkotika, og et flertall av alle voldsepisoder her i landet er alkoholrelatert. Blandingsbruk er særlig utbredtblant problembrukere av narkotika, og kan forverre en allerede vanskelig helsesituasjon. Det kan føre til økt risikoatferd og økt fare for dødelige overdoser.

Misbruk av reseptbelagte legemidler

Hvert år skrives det ut resepter på legemidler med tilvenningspotensial (B-preparater) til nesten 850 000 nordmenn. Alle disse legemidlene kan gi avhengighet hos brukeren. Benzodiazepiner, som vanligvis brukes mot akutt angst og søvnproblemer, utgjør en stor andel av de reseptbelagte legemidlene. Bivirkningene ved bruk er relativt små, men den største ulempen er at bruk over lengre tid lett skaper tilvenning og avhengighet. Misbruk er betegnelse på bruk som enten er sosialt avvikende (ikke akseptert/ulovlig) eller som skader eller plager noen på andre måter.

Rusmiddelavhengighet kjennetegnes vanligvis av at bruker har et sterkt ønske om å ta rusmiddelet, vansker med å kontrollere bruken av det, fortsatt bruk til tross for skadelige konsekvenser og at stoffbruken får prioritet foran andre aktiviteter og forpliktelser. Ved rusmiddelavhengighet vil man også se en toleranseutvikling (tilvenning, behov for økende doser) hos personen, og noen ganger avvenningssymptomer (abstinenser). Disse symptomene varierer mellom type rusmidler i uttrykk, alvorlighetsgrad og varighet.

Blandingsmisbruk

Det absolutt vanligste er at den som har slik bruk også bruker flere typer rusmidler – altså et blandingsmisbruk. Storforbrukere av alkohol bruker i dag ofte beroligende medikamenter (benzodiazepiner), ganske ofte cannabis og ikke sjelden sentralstimulerende midler. Personer som har mer enn sporadisk forbruk av cannabis bruker oftest også mer alkohol enn det vanlige, og ikke sjelden også amfetamin eller andre stimulerende midler. Personer som søker om legemiddelassistert rehabilitering og derfor har et avhengighetspreget forbruk av morfinstoffer, bruker nesten alltid mange typer stoffer, i alle fall cannabis og beroligende midler.

Bruk av ulike rusmidler eller kombinasjoner av rusmidler og vanedannende legemidlerer vanlig blant misbrukere. Én ruslidelse øker sannsynligheten for misbruk av andre rusmidler.

Kom som du er

Anette Kristoffersen forteller at senteret også har et samarbeid med den kjente billedkunstneren Bjørg Thorhallsdottir. Kunstneren har selv opplevd rusavhengighet i sin nære familie og står åpent frem om det. Senteret har også fått tillatelse fra Bjørg Thorhallsdottir om å bruke hennes kunst i markedsføringen av senteret. Den 7. juni holdt Thorhallsdottir foredraget «Vågå leve» for en fullsatt storsal i Buen kulturhus, Mandal.

Veilederne ved NKS veiledningssenter oppfordrer pårørende til å ta kontakt og forteller at deres visjon er å gi pårørende en bedre hverdag.

-Kom som du er, vi tar deg på alvor og er her for å hjelpe, avslutter Mette Marie Revheim.

Kilder:

Pkompetanse.no 

helsenorge.no 

akan.no  

norskhelseinformatikk.no 

4/WeqobYQnA3njOTM-JjkkO77kWri1xq2RTLZ8HreX0X4
Velkommen til Løvetannavisen
Hold deg oppdatert - fyll inn boksene nedenfor
Nei takk, ta meg videre
Takk for påmelding. Du må bekrefte e-postadressen din før vi kan sende deg nyheter. Sjekk innboksen din, og følg instruksjonene.
Vi deler ikke din informasjon med noen tredjeparter!
×
×
WordPress Popup