Passiv røyking har sin pris

Hun har opplevd mye gøy, Grethe Kjensli. Det gøye har hun startet selv i form av de mest spennende kafeer og restauranter til Oslos uteliv, du kan tenke deg. Den gang, på 80-tallet, var lokalene overfylt av høy musikk, glade mennesker og selvfølgelig masse, masse røyk. Sigarettrøyk.

Grethe jobbet i røykskyen dag og natt, spesielt om natten som DJ. Dag og natt fordi hun alltid måtte hun ha et våkent øye for at stedet skulle være slik hun og gjestene ønsket. Dessverre, har all sigarettrøyken satt sine spor i hennes lunger. Selv om hun ikke røykte selv, har hun i dag utviklet diagnosen KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom).

– Ja du vet, det var særlig på nattklubbene det var ille. Lokalene lå som regel i kjelleren uten særlig ventilasjon. Alltid mye folk. Utenfor var køen lang, og vi ville jo slippe inn så mange som mulig. Det er rart å tenke tilbake på at stort sett alle røykte den gangen. Sånn var det bare, og dette var jobben min og hele livet mitt, forteller Grethe.

Noe som ikke stemte

– Det er ingen grei diagnose å få. Man blir jo ikke bedre med årene, men kan holde det i sjakk etter beste evne. Jeg går tur hver dag med hunden min Schiva. Den lille dachsen begynner å bli en gammel dame, men med på tur er hun alltid. Jeg prøver å skru opp tempoet for hver tur så lungekapasiteten skal øke. Jeg hoster og hoster, til tider blir jeg ganske sliten. De som hører på kan fort irritere seg, også fordi samtalen avbrytes konstant av hosten.

– Lungeproblemene startet rundt 2005. Allerede da begynte jeg å hoste uten grunn i tide og utide. Jeg tenkte ikke så mye på det, men skjønte at noe ikke stemte siden det ikke gikk over, sier Grethe. Noen mente det var etterdønninger fra en lungebetennelse jeg hadde hatt. Jeg hanglet i 7 år. Ble fort sliten ved høyt tempo. Etter hvert måtte jeg oppsøke legen. Legen tok tak og dermed ble diagnosen stilt. Året var 2012. Mange føler skam når de forteller som sin situasjon fordi det på en måte er selvforskyldt. Det var det ikke for min del. Lite visste vi om konsekvensene av passiv røyking den gang.

Prøvd det meste

Er det noen som har prøvd alt fra A til Å for å gjøre noe godt for helsen, er det Grethe. Hun har endret totalt livsstil og matvaner for å prøve å få bukt med sine plager. Gjennom årene har hun vært en såkalt terapeut pendler, det vil si gått til forskjellige terapeuter både innenfor det alternative og skolemedisin. Prøvd forskjellige dietter som handler om å eliminere næringsstoffer som gluten, melk, sukker, poteter, ja både ditt og datt.

– Og jeg som elsker boller og kaker? Det var en kjedelig og trist periode, fortsetter hun. Enkelte ting har selvfølgelig vært bra, men i det store og hele har det ikke hjulpet på min KOLS. Venner har tatt meg med til kundalini-yoga, pilates, detox kurer som består av å drikke dyre grønnsaksjuicer, retreat, i aller beste mening. Menneskene rundt meg hadde meninger om hva jeg skulle og burde gjøre. Forslagene økte på og kunne ikke annet enn å begynne i en ende, som kundalini-yoga. Ikke noe vondt vil jeg si om den retningen, for jeg fikk en viss ro og et overskudd. Men dessverre, stille i brystkassen ble det ikke. Det som derimot har hjulpet på hosten er akupunktur. Nålene har også bidratt til å løsne og få opp slimet i lungene.

Raw Food

– Over en periode spiste jeg kun Raw Food, medgir hun. De fleste kjenner til dietten og har prøvd noen retter. I korte trekk går Raw Food ut på at maten ikke skal varmes opp over 42 grader. Lager du brød for eksempel, stekes brødet på denne temperaturen over lang tid. Slik beholdes det meste av levende bioaktive ingredienser, enzymer og næringsstoffer, sier teorien. I stedet for ris knuses det broccoli og blomkål som en rå erstatning. Cashewnøtter og nøtter generelt brukes mye.

Til og fra gikk jeg på denne dietten i cirka 4 år, men dette hjalp heller ikke på min pust som ikke ville følge meg i oppoverbakker, noe jeg ble gitt forhåpning om. Det jeg har registrert gjennom å lese en del blogger om dietter og kosttilskudd, er at bak den skrivende blogger står en importør av varene hun mener må brukes for å få størst effekt. Altså, skjult og betalt reklame. Vi lar oss kjøpe.

Get clean get green

Grethe mener at hverdagen hennes fungerer best når hun går på inhalasjonssprayen Spiriva. Hvis hun i tillegg bruker akupunktur, urtebaserte dråper, diverse kosttilskudd for å øke immunforsvaret, føler hun det går riktig bra og hosten holdes i sjakk. En termos med kokt vann på nattbordet er rene førstehjelpen når hosten banker på om natten.

– For noen måneder siden gikk jeg på en skikkelig smell, forteller Grethe. Jeg hostet temmelig mye og lurte på hvordan jeg skulle knekke koden. Følelsen av og ikke få puste godt nok er forferdelig. Panikken steg og jeg tenkte at jeg er villig til å prøve hva som helst. Jeg gikk til en helhetsterapeut som også drev med kinesiologi. Han mente jeg skulle kutte ut all medisin og begynne med hans resept, pluss kutte ut matvarene som er nevnt over i elimineringsmetoden.

Hun gjorde det. Slagstoffene i kroppen skulle ut. Hun skulle renses. Innvoller og organ skulle renses «Get clean get green». Dagene og ukene gikk. Hun ble mer og mer dårlig, tynnere og tynnere, hostet mer enn hun noen gang hadde gjort. Det hele endte med at hun måtte få akutt time på Legevakten. I tillegg fikk hun RS-viruset, immunforsvar klarte ikke jobben sin. For å knekke den nedadgående tilstanden ble det Kortison kur. Lungene og kroppen responderte straks heldigvis.

Den gylne middelvei

Mat, tenkte Grethe. Hun hadde gått ned 5 kilo på kort tid og var blitt for tynn. Selvfølgelig ble det en cappuccino og croissant på nærmeste kaffebar. Livsappetitten kom samtidig med matappetitten. Brød, mors kjøttkaker og det beste hun vet; marsipankake. Deilig. Men, en gylden middelvei er det Grethe har landet på. Vanlig sunt kosthold, frukt og grønt, urtete, urtedråper kombinert med dråper fra skolemedisinen, litt av alt, da fungerer det beste for henne. For ikke å glemme en god kopp kaffe.

– Jeg tror hver og en bare må finne ut hva som passer for dem, sier Grethe. Jeg vet ikke hvordan andre med KOLS har det, men jeg lever fint med det jeg. For meg gjelder det å ha en balanse av det meste. Det har tatt litt tid å finne denne likevekten, men så har jeg prøvd det ut. Jeg føler meg frisk og pigg og tenker ikke noe særlig på det, utenom når jeg hoster mye i perioder. Stresser jeg, snører det seg fort sammen i brystet.

Glede og livsnytelse

Den ungdommelige damen vil ha glede og nytelse i livet. Og hva er vel bedre enn en deilig cappuccino med følge av en varm croissant? De to følgesvennene kommer hun alltid tilbake til. Ungdommelig må sies igjen fordi hun ser ut som unge 40 år, men passerte faktisk de 60 i høst. Ikke til å tro.

Heisann, sier hun når hun kommer. Tonefallet går opp på slutten av ordet, som det ofte gjør, men det lyder så lett når hun sier det, som om hele livet er så lett.

Det er en letthet over Grethe, og det er umulig å prate med henne uten å komme inn på alle utestedene hun har åpnet, så får tobakk og røyk ligge for en stund. Hvem husker vel ikke Cafe de Stijl, Coco Chalet og Resepten Bar? De fleste, som likte de mørke timene i døgnet på 80-tallet.

– Hvordan fikk du for deg at du skulle starte bar og kafé?

– I grunnen var det tilfeldigheter. Jeg var i København med min storesøster og hun skulle på kafé, jeg hang meg på og ville være med. Billettene hadde vi fått av vår far som den gang jobbet i SAS. Og hvor langt lå vel ikke den danske hovedstaden foran når det gjaldt mote og kontinentale vaner? Langt, sier Grethe.

København og tilbake

Selvfølgelig var Grethe der, i Køben. Ganske ung var hun da. Nysgjerrig var hun, vidåpne øyne hadde hun, åpne smakssanser hadde hun. Hun var der fordi hun hadde gratisbillett. Den store opplevelsen skjedde på kafé Sommersko. Sommersko hadde gule vegger utenfor. Et hvert bein med sommersko på foten gikk automatisk inn døren til kafeen. Veggene var som solen selv, og bein med sommersko går etter solen. Og innenfor? Grethe sine sommersko stoppet. De ville være her. Hun så den lange gule disken foran seg og ble stående. På menytavlen på veggen stod det kaffe, cappuccino og cafe O´lait. Storesøsteren bestilte en cappuccino. Hva var vel det? Grethe diltet etter, sto ved siden av henne og så hva hun fikk i koppen, kanel på toppen. «En til meg også», fikk hun sagt.

For Grethe og cappuccinoen ble det kjærlighet ved første smak, og med et slikt møte vet vi resten. Like himmelsk som lukten, smakte den, kaffen. En ny opplevelse for alle smakssanser. «Hvorfor har vi ikke et sånt sted med sånn kaffe i Norge»? Tenkte Grethe. «Nei vel, siden jeg ikke får tak i den hjemme må jeg lage et sted», ble resonnementet. Slik startet det, grovt fortalt.

Cafe de Stijl

Så åpnet hun Café de Stijl i Skippergata i Oslo. Stedet ble en braksuksess og en ny æra hadde inntatt hovedstaden. Stedet ble også stedet for lesbiske og homofile. Åpningsåret var 1983, og vi må huske at homofili var forbudt inntil 1972. Så Grethe var med på å tilføre store endringer 10 år etter på den fronten.

– Jeg ble faktisk nikotinforgiftet på det stedet. Røyken lå som en sky over lokalet, hele tiden. På kveldstid jobbet jeg som DJ og nettene varte og rakk. Vi hadde åpent så lenge det var folk og det var ofte til neste morgen. Mere røyk. Så reagerte kroppen min. Det var som jeg var beruset hele tiden. Var konstant slapp, vondt i hodet, kvalm og uvel. Jeg måtte til legen. Det var da jeg fikk beskjeden om at jeg var nikotinforgiftet. Så igjen, passiv røyking har sin pris, sier Grethe.

Men Cafe de Stijl var det mest spesielle stedet som fantes i Oslo på den tiden. Her gikk kunstnere, forfattere, dansere, ja alle som ville leve litt annerledes. Hun ville blande lesbiske, heterofile og homofile sammen på ett gulv. Alle kunne være seg selv der. Dragartister kom og hadde sine show der.

– Ja det var et himla liv der, sier Grethe.

Listen er lang over konsepter hun står for innen restaurant og utelivsbransjen de siste 25 årene i Oslo.

Angrer intet

Nå finnes lignende steder så å si over alt, men Coco Chalet var også stor suksess, en trendsetter. Det skal nevnes at hennes daværende samboer, Margrethe Melbye, skal ha mye av æren for at det gikk så bra. Hun trakk i alle tråder som hadde med orden, system, avtaler og økonomi å gjøre.

– Det er virkelig gøy å tenke tilbake, fortsetter Grethe. Det er lett å være etterpåklok. Hadde jeg visst det jeg vet i dag om passiv røyking, hadde jeg prioritert annerledes. Jeg hadde sørget for bedre ventilasjon, ikke jobbet så mye om nettene, men det var jo jobben min. Nei, jeg angrer ingenting. Alle stedene, alt som har hendt både positivt og negativt, det er livet mitt.

– Nå hadde jeg ikke orket å drive et sted til, men å åpne steder, det er min sterke side, sier hun. Selvfølgelig må jeg leve annerledes nå enn jeg gjorde. Før tenkte jeg hele tiden på å lage nye spennende steder, gikk i gang med friskt mot. Seine arbeidskvelder og netter hørte bare med. Den tid har passert.

Blyant og pensel

– Det som er vanskelig å ta inn over seg, er at jeg er jo helt frisk ellers. Som sagt kommer hosten spesielt når jeg stresser, og kafé -og restaurantlivet uten stress, det går ikke i hop. Diagnosen har også sine gode sider, hvis jeg kan kalle det det, sier Grethe. Jeg har blitt tvunget til å tenke over hverdagen min og hvordan jeg lever livet. I grunnen blir jeg tvunget til å ta det mer med ro. På den måten har jeg funnet tilbake til min interesse for tegning og maling. Klassiske malere som Rembrandt er jeg veldig fasinert av. For mange år siden var jeg elev hos den tyrkiske maleren Eser Afacan, som i sin tur var elev av Odd Nerdrum. Blyant og pensel har jeg hentet frem igjen fra skuffen, og det kan jeg holde på med lenge av gangen uten at det snører seg sammen i brystet.

Og – det beste av alt, det er røykfritt, avslutter Grethe Kjensli. Damen som strutter av livsglede og sunnhet, selv med KOLS.

Litt fakta om KOLS fra Landsforeningen for
hjerte- og lungesyke

• Definisjon: Kronisk lungesykdom med vedvarende luftveissymptomer (eks. hoste, tung pust, økt slimproduksjon) og vedvarende hindring for luftstrømmen (luftstrømsobstruksjon). Sykelige forandringer i luftveiene skyldes vanligvis at pasienten har i betydelig grad og over lengre tid vært utsatt for skadelige partikler og gasser som tobakksrøyk, industrirøyk eller annen luftforurensning

• Forekomst: Forekommer hos ca. 13% av den voksne befolkningen i Norge

• Symptomer: Langvarig tung pust som gradvis blir verre, ev. kronisk hoste og økt slimproduksjon. Symptomene utvikles langsomt over mange år

• Funn: Ved vanlig legeundersøkelse finnes ingen typiske forandringer de første år. Når sykdommen har fått utvikle seg høres økt mengde slim- og pipelyder i lungene.

• Diagnostikk: Diagnosen stilles ved måling av luftstrømmen fra lungene (spirometri). Etter hvert blir det vedvarende tydelig luftstrømshindring og nedsatt total lungekapasitet

• Behandling: Røykeslutt og er den eneste behandlingen som bremser utviklingen av sykdommen. Reduksjon eller eliminering av andre risikofaktorer. For å lindre tung pust og hoste brukes medikamenter som utvider bronkiene eller demper betennelse i luftrørene

4/WeqobYQnA3njOTM-JjkkO77kWri1xq2RTLZ8HreX0X4
Velkommen til Løvetannavisen
Hold deg oppdatert - fyll inn boksene nedenfor
Nei takk, ta meg videre
Takk for påmelding. Du må bekrefte e-postadressen din før vi kan sende deg nyheter. Sjekk innboksen din, og følg instruksjonene.
Vi deler ikke din informasjon med noen tredjeparter!
×
×
WordPress Popup