Rusmisbruker i familien
– Det er som å leve i en krig

Rusmisbruker i familien 

Rusmisbruker i familien – Det er tungt og svært krevende for hele familien å ha en rusmisbruker i sin midte. Det er som å leve i en krig. Det er derfor  viktig å ta grep som gjør at ikke resten av familien går til grunne. Ikke minst er det viktig nå som julehøytiden står fordøren.

Ordene fra Linda kommer stille, men bestemt. Linda er i sin beste alder, hun er mor til en datter som begynte å ruse seg som 19 åring. Det er nå over 14 år siden.

Datteren bodde da hjemme. Hun var ressurssterk, fikk topp karakterer på skolen, var svært aktiv, og gikk i lære etter endt utdanning.

Trodde det beste

Familien fikk etter hvert mistanke om at noe var i ferd med å skje med datteren.

– Vi kjørte henne til venner og hentet henne når hun skulle hjem, slikt som foreldre gjør for sine barn. Noe var imidlertid i ferd med å skje. Selv fornektet jeg nok tegnene på at utviklingen gikk i gal retning. Som foreldre vil vi jo gjerne tro det beste om våre barn. Vi oppdaget etter hvert at vennene vi kjørte henne til, var de samme som hun kjøpte stoff av. Det begynte med stoff, og fortsatte etter hvert med amfetamin og piller, forteller Linda.

Det kom som et sjokk på familien som bestod av mor, far og en storesøster, at datteren ruste seg. Familien valgte tidlig å oppsøke fagpersonell for å få innspill på hvordan familien burde håndtere situasjonen.

Fikk ikke komme hjem etter soning

Samtidig fortsatte datteren å ruse seg. Hun utførte hærverk og stjal for å finansiere rusmisbruket. Hun fikk også bøter og måtte sone for det hun hadde gjort.

– Vi fikk klare råd om å sette ned foten. Ikke for å være stygge eller ondskapsfulle mot vår egen datter, men for å unngå at vi selv gikk til grunne. Det er så krevende å ha et familiemedlem som ruser seg at det påvirker hele livet. Det påvirker valgene man tar, tankene man tenker, reglene og grensene man setter overfor den som ruser seg, forteller hun.

– Det var et tungt valg å skulle si til datteren vår at hun ikke fikk lov å bo hjemme etter endt soning. Ikke minst var det tungt å vite at hun da måtte bo noen netter på gaten. Slikt skjærer en jo i hjertet, men rådene vi fikk var at det var nødvendig å sette foten ned, sier moren.

Borgestadklinikken

Hun forteller om flere besøk til Borgestadklinikken hvor hun og hennes mann gikk over lang tid. Nødvendigheten av å ha noen å prate med, viktigheten av å få gode råd for hvordan ta vare på seg selv. Ikke minst hvordan håndtere datteren.

– Det er fryktelig vanskelig å sette foten ned. Samvittigheten tar nesten livet av deg noen ganger. I en slik situasjon er det så viktig å få gode faglige råd og innspill, sier hun.

Et av de klare rådene de fikk, var at det ikke kom noe godt ut av det om foreldrene ble kjørt til bunns. Det ble blant annet begrunnet med at datteren ikke skulle oppleve belastningen om så skjedde.

– Vi ble fortalt at det ville være belastning nok for datteren vår å skulle arbeide seg ut av rusen, forklarer hun.

Redde seg selv først

– Det gjaldt å redde den som reddes kunne. Det er som å sitte i et fly og oppleve at trykket i kabinen faller. Når oksygenmaskene faller ned, må man først ta på sin egen maske, før man kan hjelpe andre. 

Datteren valgte ikke å ta grep for å komme ut av rusmisbruket. Hun fortsatte å ruse seg. Selv om datteren gjorde det, endte hun ikke opp som uteligger. Hun var i god forfatning, hun skaffet seg hybel. Linda forteller at datteren i alle år har klart å bo alene med de forpliktelsene det medfører. Hun forteller at datteren er en «frisk» rusmisbruker, og har ikke utviklet noen form for dobbeltdiagnose.

Unngå å bli skuffet

– Det var tungt å erfare at selv om vi gjorde det vi kunne for å få henne så valgte hun å fortsette. Vi fikk tak i sterke pådrivere som har hjulpet henne, men hun har valgt å takke nei. Hun er såre fornøyd med livet. Heri ligger også et forhold som vi etter hvert fikk faglig oppfølging til å avklare, sier moren.

– Når vi jobbet for å legge til rette for at hun kunne starte med rusbehandling, håpet vi hun ville si ja. Skuffelsen ble desto større da hun takket nei og fortsatte å ruse seg. Vi fikk gode innspill i prosessen vår. I økende grad ble klar over hvor ansvaret for vår datters rusmisbruk ligger. Det er ikke vår feil. Det er valg hun selv har gjort. Innspillene gikk på at ansvaret for de valgene hun tok, måtte hun selv stå stå for, sier moren.

Må ta sine egne valg

– Med en slik tilnærming blir det lettere å forholde seg til henne. Det å håpe for så å bli skuffet, er med på trekke en ned. Det tar overskudd og krefter. Hadde fortsatt i samme gate, så hadde det vært med på å bryte oss ned, sakte, men sikkert, forklarer hun.

Hun peker videre på noe som er blitt et viktig poeng for henne og mannen.

– Før tok vi mange initiativ for å hjelpe henne, ordne opp for henne. Konsekvensen av å gjøre nettopp det, er at da blir hun passiv, ettersom vi da ville tatt valgene fra henne. Når hun får velge selv, er det med på å gi henne selvrespekt. Også det er et viktig forhold som har stor betydning, fremholder hun.

Stiller tøffe krav

– Vi har mange ganger spurt oss selv hva årsaken er til at hun har valgt å ruse seg og hvorfor hun holder på. Vi har ikke noe annet svar enn at hun alltid har oppsøkt spenning, hun har alltid levd litt ekstremt. Før hun ble rusmisbruker, kjørte hun MC og var veldig aktiv på flere områder. Kanskje er det higen etter spenning som gjør at hun fortsetter. Som yngre hadde hun visse identitetsproblemer, og var nok mer med på gutteaktiviteter enn jenteaktiviteter. Hun har alltid vært mer gutt enn jente i det hun har holdt på med, sier Linda.

Hun sier at samtalene hun og hennes mann har hatt med sin datter har vært knalltøffe.

Har vokst frem over tid

– Vi har stilt tøffe krav til henne. Hun får aldri komme på besøk hvis hun er ruset. Vi har også gjort det klart at vi kommer ikke til å hjelpe henne med å betale narkogjeld hvis noe slikt kommer på tale. Holdningen vår om å være så tøffe har vokst frem over tid. Det har kostet mye slit og tårer å komme dit. Derfor har det vært så viktig at vi hele veien har hatt god kontakt med fagpersonell og deltatt i samtalegrupper. Kampen man står i som pårørende til en rusmisbrukere er så tøffe. Det er så krevende, at hadde vi skulle stå i det hele alene, ville vi ikke klart det, sier Linda.

Julen – en spesiell tøff tid

Nå står julehøytiden for døren, en spesielt tøff tid for familien. I starten var mor, far og søster usikre på om datteren i det hele tatt kom hjem for å feire jul. Vi som familie måtte bli mer bevisste.

– Kommer hun, så kommer hun. Avtalen er at vil hun hjem, så må hun selv ringe og spørre om hun kan komme, sier Linda.

Hun understreker at i en så krevende situasjon er det svært viktig at familien har gjøremål og  tradisjoner som er gode og som gir hygge.

Gjøre det koselig rundt seg

– Mye forandres med en rusmisbruker i familien. Vi har utviklet nye juletradisjoner. Mannen min og jeg har i flere år valgt å ha en god ferietur før jul. Det er viktig å gjøre noe positivt som man kan få energi av, og det viktig å gjøre noe sammen. Det å ha en datter som ruser seg, er krevende for mangt et ekteskap.For å unngå at ekteskapet vårt skulle skrante, så har vi valgt å gjøre mye sammen. Rådene vi fikk om dette har vært av stor betydning, sier hun.

– Til hverdags gjør vi det så koselig vi kan rundt oss. Vi dekker alltid et festbord til middag. Servise, lys og servietter og de små hyggelige tingene som i vår situasjon betyr så mye.

Viktig å stå sammen

Hun peker på hvor viktig det er at hun og mannen har stått sammen. Det positive i at den andre datteren har en familie som fungerer, hva det gir henne og mannen å reise, noe de gjør mye.

Det å ha en rusmisbruker i familien får mange konsekvenser, også når det gjelder vennekrets og sosial omgang med andre.

– Jeg har alltid savnet det å ha en god og stor vennekrets. For hva er det vi som er pårørende kan snakke om i et sosialt lag? Jeg har mange ganger følt på at det jeg kan snakke om, er hvordan det er å ha en rusmisbruker i familien. Redselen for at det skal tilstøte datteren vår noe alvorlig, sier hun.

Er egoistisk

Linda mener det også er en utfordring å se bak det datteren sier.

– Når hun sier «jeg ville ikke klart meg uten deg», «du er så snill, mamma», må jeg ikke glemme at ingen er mer egoistiske enn en rusmisbruker. Når hun sier det hun sier, er det med på å opprettholde status quo. Det appellerer til samvittigheten om å engasjere seg. Vi vet at det å ta valgene for henne i håp om at hun selv tar grep er med på å bryte oss ned, sier Linda.

– Det er viktig at vi holder oss friske til den dagen kommer at datteren vår bestemmer seg for å bli rusfri. Det er da vi har mulighet til å hjelpe henne. Hadde familien blitt brutt ned, ville vi ikke vært i stand til å hjelpe henne om den dagen skulle komme. Rett og slett fordi vi da ikke hadde hatt krefter til faktisk å hjelpe henne.

Datteren har vært rusmisbruker i 14, snart 15 år. Linda er klar på at datteren har levd så lenge i rus at hun ikke klarer å sette krav til seg selv. Hun mener også deter et moment at det nok er spenningen som driver datteren.

– Familien skal også leve

Lindas har et soleklart råd til andre med en rusmisbruker i familien. Resten av familien skal også leve. Man skal ikke sette sine egne liv på vent inntil sønn eller datter velger å bli rusfri. Hun er like klar på at skylden for at et familiemedlem velger å ruse seg ene og alene errusmisbrukerens.

Linda sier videre at erfaringen har vist at med en rusmisbruker i familien, utvikler gjerne mor og far ulike roller. De håndterer ofte situasjonen ulikt.

Mor og far tenker forskjellig

– Det blir vel ofte slik at en mor tenker med hjertet og en far mer med hodet. I det ligger kimen til mange utfordringer. Derfor er det så viktig å ha en god dialog seg imellom, at ikke noe blir liggende å gnage. Det fører ikke noe godt med  seg. Med en rusmisbruker i familien trenger man all den hjelp og støtte man kan få. Den viktigste støtten og hjelpen får man av ektefelle eller samboer. Derfor er det så viktig å være gode støttespillere for hverandre, sier hun.

Kommer med klare råd

– Vi anser oss selv som ressurssterke personer, men vi måtte ha hjelp for å klare og håndtere situasjonen. Det har vært helt avgjørende. Vi har gjennom flere års deltakelse i samtalegrupper fått mange gode faglige råd. Vi har også blitt kjent med mange som har en rusmisbruker i familien. Det er ingen fasit på hvordan en håndtere det praktiske og selve situasjonen når man har en rusmisbruker i familien. Men et forhold liggerfast: Ta vare på seg selv, ikke la situasjonen kjøre deg og dine til bunns. Det er dessverre mange eksempler på foreldre med barn i rus som sliter seg ut. Dette fordi man ikke har klart å sette grenser og å si nei. Man er like glad i barna sine om man sier nei og har klare grenser, sier Linda.

4/WeqobYQnA3njOTM-JjkkO77kWri1xq2RTLZ8HreX0X4
Velkommen til Løvetannavisen
Hold deg oppdatert - fyll inn boksene nedenfor
Nei takk, ta meg videre
Takk for påmelding. Du må bekrefte e-postadressen din før vi kan sende deg nyheter. Sjekk innboksen din, og følg instruksjonene.
Vi deler ikke din informasjon med noen tredjeparter!
×
×
WordPress Popup