God og dårlig omsorg starter før man er født

Mennesker lærer av erfaring. Også fosteret lærer av erfaring.

En artikkelserie som setter god og dårlig omsorg, med dens konsekvenser, opp mot hverandre, ved å følge mødrene Sara og Linda og deres barn gjennom oppveksten. Dette er en reise gjennom barndom, basert på en utviklingspsykologisk tenkning.

Tekst: Psykologspesialist Joachim Haarklou/ Foto: Illustrasjonsfoto

Mennesker lærer av erfaring. Også fosteret lærer av erfaring. To forskjellige fostre med to forskjellige erfaringer lærer to forskjellige ting. Læring er opplevelser som lagres i hjernen. Opplevelser gjenspeiler seg i form av biokjemiske aktiveringer i hjernen, hormonelle aktiveringer og dermed aktiveringer av synapser. De vekkes til livet i barnets hjerne.

Fosteret har det slik som mor har det

Fostre har det slik som mor har det. Har mor det bra mens hun er gravid, har også fosteret det bra. Er mor trygg og glad, er hun aktivert med et nærhetshormon, oxytocin. Er hun fornøyd, er hun aktivert med lykkehormoner, endorfiner. Er den gravide utrygg og stresset, er hun aktivert med stresshormonet kortisol.

Sara venter barn

Sara er med barn. Hun er noen måneder på vei. Sara er gift og barnet er etterlengtet. Hun og hennes mann bor i eget hus i en liten småby og de har det de trenger. Hun er fornøyd og lykkelig og venter bare på at barnet skal komme. Sara har det godt. Hun vet at hennes mann elsker henne høyt og at hun vil få mye støtte fra sine foreldre når barnet blir født.

Denne lykkefølelsen som Sara opplever, innebærer en aktivering med kjemiske signalstoffer til hjernen i form av endorfiner, og gir en følelse av velvære. Da fostre har det slik mor har det, har fosteret til Sara det bra. Fosteret til Sara er dermed også aktivert med endorfiner. Derfor er fosteret også fornøyd og lykkelig og bare venter på å komme ut av Sara.

16 år gamle Linda er gravid

Linda er 16 år og gravid. Hun er fire måneder på vei. Hun ble gravid på en fest og hadde drukket så mye at hun er usikker på hvem faren er. Linda bor i en drabantby hos sine foreldre på jenterommet. Hun er misfornøyd med den situasjonen hun er kommet opp i. Det tok lang tid før hun orienterte foreldrene om sin graviditet. Da de fikk høre om graviditeten, ble de oppgitte og sinte på Linda. Derfor er hun også oppgitt.

Hun vet ikke riktig hvilken støtte hun kan vente fra sine foreldre når barnet blir født. Hun gruer seg til fødselen. Hun vet ikke om hun vil klare å ha barnet og om hun vil klare å gi barnet tilstrekkelig omsorg. Hun føler seg usikker på om hun egentlig elsker barnet. Linda er stresset og ulykkelig. Denne stressopplevelsen innebærer en aktivering med kjemiske signalstoffer til hjernen i form av kortisol, som gir en følelse av uro og ubehag.

Da fostre har det slik mor har det, har ikke fosteret til Linda det bra. Fosteret til Linda er dermed også aktivert med stresshormonet kortisol. Derfor er fosteret urolig og stresset.

Lagrer opplevelsene

Både fosteret til Sara og Linda lagrer nå tidlig sine opplevelser i sine hjerner mens de er i mors mage, den ene med lykkehormoner, dvs. endorfiner, og den andre med stresshormonet kortisol. Slik kan man starte livet allerede før fødselen med å være lykkelig eller stresset. Dessverre kan man ikke be om å bli født av den moren man ønsker seg.

Når fostre opplever det samme som moren og kan bli både lykkelig og stresset, da kan de også oppleve mye annet. Det viser seg at et foster som opplever at mor hører på klassisk musikk, for eksempel Bach, Vivaldi eller Mozart, vil etter fødselen gjenkjenne denne type musikk og dermed reagere positiv på den.

Tilsvarende vil fosteret, hvor mor hører ”mother fucking heavy metal music”, etter fødselen gjenkjenne denne type musikk og reagere positivt på den.

En hypotese dannes

Det dannes dermed en hypotese om at vi senere i livet søker tilbake til det vi har opplevd i begynnelsen av livet, og da til og med før vi ble født. Dette er tydeliggjort i aniseksperimentet. Anis er en urt som man kan ta til seg ved å suge på anispastiller eller ved å drikke anissaft. Anis er intens, slik at når en gravid mor tar til seg anis, tar også fostret til seg anis.

Ved aniseksperimentet får en gruppe gravide på 50 personer ta til seg anis i form av pastiller og saft, mens en ved den andre gruppen på 50 gravide sikrer seg at disse ikke tar til seg anis. Like etter fødselen filmer man de nyfødtes ansikt mens man lar en bomullsdott, dyppet i flytende anis, vandre langsomt forbi deres neser. Da viser det seg at de 50 nyfødte reagerer positivt på dette og smiler når anisen vandrer forbi deres nese, mens de andre 50 nyfødte reagerer negativt, ved å vende seg vekk fra anisen når den vandrer forbi deres nese.

Her blir det tydelig at de som gjenkjenner anisen liker den, ikke fordi den er god, men fordi den er kjent. Tilsvarende liker ikke den andre gruppen anisen, ikke fordi den er dårlig, men fordi den er ukjent. Vi liker det vi kjenner.

Ikke klar til å fordøye

Barn tilhørende den første gruppen i aniseksperimentet vil resten av livet reagere positiv i de situasjoner der de kommer bort i anis. Nå skjønner vi hva som skjer når den gravide drikker et glass vin: Fosteret drikker også et glass vin. Det er ikke fosterets lille hjerne klar for å fordøye. Barn født med skader etter mors alkoholforbruk, føtalt alkoholsyndrom, må først avruses ved fødsel. De små hjernene er følsomme og trenger masse god omsorg.

I neste artikkel skal jeg se på hvilken læring som finner sted rett etter fødselen, både hos Saras unge og Lindas unge. 

4/WeqobYQnA3njOTM-JjkkO77kWri1xq2RTLZ8HreX0X4
Velkommen til Løvetannavisen
Hold deg oppdatert - fyll inn boksene nedenfor
Nei takk, ta meg videre
Takk for påmelding. Du må bekrefte e-postadressen din før vi kan sende deg nyheter. Sjekk innboksen din, og følg instruksjonene.
Vi deler ikke din informasjon med noen tredjeparter!
×
×
WordPress Popup